Norwegian: Brev til Verdens ledere vedrørende Blasfemisk anti-Islamsk Film

Brev til Verdens ledere


vedrørende Blasfemisk anti-Islamsk Film

Shaykh-ul-Islam
Dr Muhammad Tahir-ul-Qadri

www.Minhaj.org
www.facebook.com/Tahirulqadri
www.facebook.com/minhajulquran

 

Kjære President/Statsminister,

Jeg skriver for å uttrykke vår dype bekymring for at den ærekrenkende filmen har drevet de fredselskende muslimske massene inn i enda en trussel av ekstremisme og terrorisme. Det har stilt dem overfor en alvorlig utfordring, med de bekymringer og den uro den fører med seg. Det er et historisk faktum at et folk ikke tolererer at deres politiske eller nasjonale ledere blir ærekrenket, for ikke å snakke om at muslimenes opphøyde profet, med over 1,5 milliard tilhengere i verden blir vanæret. Profeten er samfunnets høyeste ære som ingen mennesker må bringe i vanry. Produsert og regissert av Nakoula Bassely Nakoula og promotert av pastor Terry Jones, har hatfilmen såret følelsene til milliarder av muslimer, helt bensin på hatbålet og utløst protester over hele verden. Det er rett og slett en konspirasjon mot verdensfreden generelt og mot verdens muslimer i særdeleshet å fremstille fredelige muslimer som en voldelig og ekstremistisk folkegruppe. Vår manglende mulighet til å gripe inn har gjort at den er spredd over hele verden, med ingen ende i sikte. Denne situasjonen har helt unødvendig blitt tillatt å komme ut av kontroll og har truet begrepet fredelig sameksistens. Hvis det ikke gripes fatt i den, kan det føre til en potensiell konflikt, ikke bare mellom sivilisasjoner, men også mellom religioner og samfunn. Særlig når det gjelder kampen mot ekstremisme og terrorisme, står alle nasjoner i verden samlet, og bringer samfunn og religioner i verden nærmere hverandre og reduserer avstanden til et minimum. Vi har stor tro på at den dagen ikke er langt unna da denne pesten vil bli eliminert og menneskeheten vil leve på jorden i fredelig sameksistens.

Den muslimske verden går allerede gjennom en krevende fase i historien, og slåss mot mange farer samtidig for å nå målet om fremgang, fred og stabilitet. Den styggeste trusselen den prøver å kvitte seg med, er terrorisme. I dette perspektivet er det å ta i bruk et verktøy som å produsere en hånende film, å såre følelsene til hele det muslimske samfunnet, å nøre opp under voldsinfernoet, skape anti-amerikanske følelser på den ene siden og fremstille muslimer som intolerante, voldelige og ekstremistiske på den andre siden, en absolutt reell trussel mot verdensfreden og innsatsen for å fremme moderasjon, integrasjon, fredelig sameksistens, inter-religiøs toleranse og harmoni verden over. Denne ærekrenkende filmen har på denne måten truet amerikanske interesser, så vel som den muslimske verdens kamp i tråd med FNs prinsipper.

Du vil sikkert ikke være uenig i at alle voldelige reaksjoner, ifølge teorien om psykisk patologi og massepsykologi, har sitt opphav i ondskapsfulle, ondsinnede og avskyelige provokasjoner. Den motbydelige filmen er intet unntak. Å gjennombore noens hjerte og sønderrive følelser av kjærlighet og ærbødighet for en betydningsfull personlighet, sårer i sannhet dypt og over lang tid.

Smerten blir ulidelig når det sprøytes gift inn i ens skjøreste område. De Åpenbarte Bøkene og profeter som Moses, Jesus Kristus og Profeten Muhammed er de sårbare punktene der kjærligheten og ærbødigheten for alle troende hviler. De er troens kjerne i folks kollektive og individuelle selv, og gjennombores den, har det vist seg å bli skjebnesvangert. Dette gjelder for tilhengere av alle religioner, ikke kun muslimer. Angrepet gjennom den avskyelige filmen er ufattelig giftig og brutalt.

Når det gjelder betydningen av ytringsfriheten, tror vi på den som en av de grunnleggende menneskerettighetene, nedfelt ikke bare i den amerikanske grunnloven, men også i Verdenserklæringen om menneskerettighetene, The Bill of Rights, og i alle de regionale dokumenter om grunnleggende menneskerettigheter. Men loven om ærekrenkelse og injurielovgivningen, forankret i grunnlovene i mange land, sikrer samtidig ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter, slik som menneskeverd. Så ytringsfrihet er en grunnleggende menneskerett, men menneskeverd er også en like grunnleggende menneskerett. Grunnlover og lover forebygger atferd som er skadelig for menneskelig verdighet. Selv "the Eighth Amendment" i den amerikanske grunnloven bryr seg så mye om menneskelig verdighet at den dekreterer: “A punishment must not by its severity be degrading to human dignity." Hvordan kan man da generelt tillate sårende og nedverdigende menneskelig atferd?

Tidligere generalsekretær i FN Mr Kofi Annan sa: “Jeg respekterer også retten til ytringsfrihet. Men ytringsfriheten er selvfølgelig aldri absolutt. Den innebærer ansvar og dømmekraft."

Den tidligere britiske utenriksministeren Jack Straw sa: “Det er ytringsfrihet, det respekterer vi alle. Men det er ikke noen plikt å fornærme eller å være ubegrunnet provoserende. ... Det er tabuer i enhver religion. Det er ikke slik at det er fritt frem for kritikk med tanke på alle aspekter av kristne seremonier og ritualer i ytringsfrihetens navn. Det er heller ikke tilfelle at det er fritt frem for kritikk av seremonier og ritualer i den jødiske religionen, den hinduistiske religionen eller sikhenes religion. Det bør heller ikke være tilfelle når det gjelder den islamske religionen. Vi må være veldig nøye med å vise behørig respekt i denne situasjonen."

Den tidligere talsmannen i det amerikanske utenriksdepartementet Kurtis Cooper sa en gang: “Vi respekterer alle fullt ut retten til pressefrihet og ytringsfrihet, men det må være kombinert med presseansvar. Å egge til religiøst eller etnisk hat på denne måten er ikke akseptabelt".

Den tidligere franske utenriksministeren Philippe Douste-Blazy sa: “Prinsippet om frihet bør utvises gjennom toleranse, respekt for tro og respekt for religioner, noe som er selve grunnlaget for sekularisering i vårt land".

Hvis internasjonalt anerkjente prinsipper for toleranse og sameksistens blir satt til side, og moralske og religiøse verdier blir vanæret, så vil den nåværende situasjonen forverres og de rådende spenningene vil intensiveres.

Vi trenger å utvikle noen mekanismer for å sette en stopper for disse forferdelige hendelsene som kan vise seg å være en potensiell trussel mot verdensfreden. De som påstår at retten til ytringsfrihet blir underminert, og at eventuelle begrensninger i denne retten ikke kan tolereres, må se innenfor sine egne “demokratiske samfunn" i hvilken grad deres borgerrettigheter har blitt underminert gjennom den siste tidens antiterrorlovgivning. Dette er tiltak som har innskrenket enkeltpersoners rettigheter og friheter og har mye mer alvorlige konsekvenser som må håndteres. Muslimer føler seg fremmedgjort og at de er gjort til skyteskive. Derfor er det ikke til å unngå at det blir sterke reaksjoner når det helligste i deres tro blir latterliggjort eller den mest anerkjente Profeten i islam blir angrepet eller ærekrenket.

Samtidig som ytringsfriheten verdsettes høyt, er det ingen religion i verden som tillater ærekrenkelse av hellige dignitærer, sendebud og profeter og Guds ord. Selv Bibelen – Det gamle testamente og Det nye testamente – forbyr ærekrenkelse av Moses og Kristus. I denne forbindelse henvises til Det gamle testamente: 3 Mos 24:13-16; 3 Mos 24:23, 2 Sam 12:14, og Det nye testamente: Matt 12:32, Mark 3:29, Luk 12:10.

Islam, som er en videreføring av de åpenbarede religioner, har gjort det til en del av troen å ære alle profeter og sendebud, spesielt Moses, Jesus Kristus og profeten Muhammed. Alle Abrahams religioner forbyr strengt å vanære profetene. Men den ærbødigheten overfor profetene som er foreskrevet i Det gamle testamente, Det nye testamente og Koranen, nekter absolutt ikke noe menneske retten til ytringsfrihet.

Sett i denne sammenheng, og i lys av genetiske psykiske sykdommer, faller ikke produsentene, regissørene og promotørene av den avskyelige filmen innunder ytringsfrihetens virkeområde, tvert imot, de utnytter den amerikanske grunnlovsbestemmelsen for ytringsfrihet til sine egne formål, og truer dermed USAs interesser ved å fyre opp under terroristgrupper som vil utnytte filmen ytterligere i sin favør.

Mr President/Statsminister

Muslimske økonomier og samfunn blir kvalt av ekstremistiske og terroristiske elementer. De ønsker oppriktig en slutt på denne pesten raskest mulig. De ønsker ikke noen nye konflikter, spesielt ikke slike som er sterke nok til å sette fredsprosessen på spill. Denne filmen faller inn under denne kategorien, men den har overrumplet dem og har slått grunnen bort under føttene deres.

Islam fordømmer vold, ekstremisme og terrorisme, slik som vi har sett under protestene. Jeg har tidligere drøftet dette temaet i min bok Fatwa mot terrorisme og selvmordsangrep. Siden 9/11 har vi kjempet mot voldelig ekstremisme og terrorisme over hele verden, og boken min forsøker å bringe begrepsmessig klarhet i mange spørsmål i denne forbindelse. Boken er allerede sendt til ditt kontor.

Da den britiske avisen The Independent (27. januar 2003) publiserte en tegning av Israels statsminister, Ariel Sharon, som spiser hodet av en palestinsk baby mens han sier: "Hva er galt, har du aldri sett en politiker kysse babyer før?" utløste dette et opprør i Israel og i andre deler av verden og vekket raseri særlig i de jødiske og israelske samfunn rundt om i verden. Uansett grunn for karikaturen var opprøret en naturlig reaksjon hos et folk på vegne av deres leder.

Da den italienske statsministeren Silvio Berlusconi sammenlignet seg selv med Jesus, gav Vatikanstaten og en rekke italienske politikere umiddelbart uttrykk for sjokk og sinne. En høytstående katolsk talsmann uttalte: "Jeg vet han vil si at han spøkte, men slike ting bør ikke omtales i spøk."

Saken her er ikke å innskrenke ytringsfriheten, men å protestere mot latterliggjøring og fornærmelse av den hellige Profeten i islam, noe som har krenket følelsene til milliarder av muslimer på hele kloden. Ingen hellige skrifter tillater en slik destruktiv atferd.

Ifølge loven om ærekrenkelser er den absolutte retten til ytringsfrihet innskrenket for å balansere rettighetene til individet. På samme måte kan en handling som vekker anstøt hos et helt samfunn, aldri kunne rettferdiggjøres under ytringsfrihetens banner. Videre er det i mange land ulovlig, eller i det minste frarådet, å uttrykke forakt for eller håne grunnloven eller visse nasjonale institusjoner som hæren, domstolene, eller parlamentet. Forakt for retten forekommer også over hele verden, noe som sterkt begrenser ytringsfriheten, og brudd på denne bestemmelsen kan medføre fengselsstraff. Så retten til ytringsfrihet er ikke absolutt, den må ses i forhold til andre grunnleggende menneskerettigheter. Det å såre følelsene til en folkegruppe kan derfor ikke veies opp mot et individs rett til ytringsfrihet.

I virkeligheten dreier ikke saken seg om begrensning av ytringsfriheten, da dette er en rett som ikke er absolutt, og som ingen kan kreve. Rettigheter er innbyrdes gjensidige og håndhevingen av dem er gjensidig avhengig av andre grunnleggende rettigheter. Å insistere på at en rettighet er absolutt, er galt fordi en slik rettighet kan krenke andre grunnleggende menneskerettigheter. Alle land som hevder at de er en del av den "siviliserte og demokratiske" verden, har satt sine egne begrensninger på ytringsfriheten av hensyn til fellesskapets interesse for å opprettholde en viss standard for menneskelig oppførsel. Det kan være basert på lokale normer og sedvaner, kultur eller religion, men prinsippet er å beskytte respekten for deres moralske, religiøse, sosiale og samfunnsmessige verdier.

Den frie utbredelsen av barnepornografi, for eksempel, eller oppfordringer til religiøs eller rasistisk hat i media er forbudt i mange land.

I mange europeiske land er det en forbrytelse å fornekte holocaust, det er en forbrytelse i Østerrike, Belgia, Tsjekkia, Frankrike, Tyskland, Israel, Litauen, Polen, Romania, Slovakia og Sveits, og kan straffes med bøter og fengsel.

Det er en avtale mellom mange nasjoner at et slikt forbud ikke er mot retten til ytringsfrihet, fordi slike handlinger krenker følelsene til et religiøst samfunn. Ærekrenkelse av en religion er også en forbrytelse som sårer hele samfunnet som tror på den, og bør ikke gjøres under dekke av noen frihet, spesielt når det kan true verdensfreden, inter-religiøs harmoni og integrering.

Respekten for den enkeltes ære og verdighet og trosfrihet er en grunnleggende menneskerett, beskyttet ved lov. FN-pakten, sammen med grunnlover og lover i mange land, gir beskyttelse av disse rettighetene.

FN anerkjenner denne retten i artikkel 1 (iii) i FN-pakten:

… å få i stand internasjonalt samarbeid om løsningen av internasjonale problemer av økonomisk, sosial, kulturell eller humanitær art, og for å fremme og oppmuntre respekt for menneskerettigheter og grunnleggende friheter for alle uten hensyn til rase, kjønn, språk eller religion

Det er også anerkjent i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 9 (2):

Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning skal bare bli undergitt slike begrensninger som er foreskrevet ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.

Forebyggende Lover mot Ærekrenkelse av Religioner

Mange europeiske land har lover som forbyr ærekrenkelse av religion. For eksempel:

  1. Østerrike: Articles 188–189 of the Criminal Code
  2. Finland: Section 10 of chapter 17 of the Penal Code
  3. Tyskland: Article 166 of the Criminal Code
  4. Nederland: Article 147 of the Criminal Code
  5. Spania: Article 525 of the Criminal Code
  6. Irland: Article 40.6.1.i of the constitution of Ireland provides that the publication of blasphemous matter is an offence. Prohibition of Incitement to Hatred Act, 1989 includes hatred against a group on account of their religion.
  7. Canada: Section 296 of the Canadian Criminal Code
  8. New Zealand: Section 123 of the New Zealand Crimes Act, 1961
  9. Kirker, for eksempel, er hellige i den kristne verden og er beskyttet av grunnloven i enkelte europeiske land. Et eksempel er Danmarks grunnlov, seksjon 4 [Statskirken], som stadfester: "Den evangelisk-lutherske kirke er statsreligionen i Danmark, og skal som sådan være støttet av staten."

Dessuten har disse lovene eller tradisjonene blitt håndhevet eller praktisert fra tid til annen i lignende situasjoner:

  1. Gerhard Haderers tegneseriebok The Life of Jesus ble forbudt i Hellas i 2003 under henvisning til de greske lovene om blasfemi og krenkelse av religion.
  2. I 2008, under en punkfestival i Linköping, brukte Sverige plakater som viste Satan som gjør fra seg på Jesus på korset, under slagordet "Punk mot Kristus [sic]!" Plakaten ble tatt ned av Linköping kommune.
  3. Den 8. september 2011 utestengte Storbritannias Advertising Standards Authority, reklamevokteren, Phones4Us mobiltelefonannonse med et bilde av Jesus Kristus etter å ha mottatt nesten 100 klager på at den "spottet og hånet" den kristne tro. Ifølge vokteren var tegneseriebildet av Jesus som blunker og gir tommel opp-signal "respektløst overfor den kristne tro".
  4. I 1997 ble Tatyana Suskin, også stavet Tatiana Soskin, pågrepet ved et arabisk butikkvindu i Hebron der hun forsøkte å feste en tegning hun hadde lagd som viser Muhammed som en gris som leser Koranen. Hendelsen skapte en veldig spent stemning, og hun fikk to års fengsel.
  5. I februar 2005 bestemte Museum of World Culture i Gøteborg, Sverige, å fjerne maleriet “Scène d’Amour" av Louzla Darabi.
  6. I februar 2006 ble aktivisten Manfred van H. dømt i Tyskland og straffet med ett års fengsel.
  7. Gregorius Nekschot, en nederlandsk karikaturtegner og samarbeidspartner til Theo van Gogh, ble arrestert den 13. mai 2008. Huset hans ble ransaket av ti politimenn, og datamaskinen hans og skissebøker ble konfiskert. Han ble holdt i fengsel for avhør og måtte fjerne åtte tegneserier fra sin nettside etter anmodning fra statsadvokaten, fordi disse var diskriminerende overfor muslimene.
  8. I 2010 trakk the New York City Metropolitan Museum of Art stille tilbake alle bilder av profeten Mohammed fra skjermen på grunn av muslimer som sa at bildene var blasfemiske.
  9. I 2002 utløste utgivelsen av videospillet Hitman 2: Silent Assassin kontroverser på grunn av skildring av drap på sikher innenfor et av deres mest hellige steder, Harmandir Sahib. En endret versjon av Silent Assassin ble til slutt utgitt med det nevnte materialet fjernet fra spillet.
  10. I 2004 avbrøt et teater i Birmingham, England, fremføringen av stykket Behzti (Dishonour) av dramatikeren Gurpreet Kaur Bhatti. Stykket fremstilte sex-misbruk og drap i et Gurdwara, som er et sikh-tempel.
  11. Den 26. september 2012 ble Googles president i Brazil Operations arrestert for ikke å ha fjernet YouTube-videoer. Presidenten i Googles virksomhet i Brasil, Fabio Jose Silva Coelho, ble anholdt av landets føderale politi etter at selskapet ikke tok hensyn til en dommers ordre om å ta ned YouTube-videoer som retten fastslo bryter med brasiliansk valglov. Arrestasjonen av Google-lederen ble kunngjort i Sao Paulo. Brasils strenge valglover begrenser hva kritikere kan si om politiske kandidater på TV, radio og internett. Fabio Jose Silva Coelho har sagt at selskapet vil ta ned den kontroversielle YouTube-videoen som førte til hans varetekt. En regional dommer hadde avgjort at materialet ærekrenket en kandidat til ordførervalget neste måned. Mr Coelho har understreket: “Hvis en video er ulovlig i et bestemt land, vil vi begrense tilgangen til den, etter å ha mottatt en gyldig rettskjennelse eller statlig klage."

Forebyggende lover om hatytringer


Internasjonalt

Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (ICCPR) erklærer at "Enhver form for fremme av nasjonalhat, rasehat eller religiøst hat som innebærer tilskyndelse til diskriminering, fiendskap eller vold, skal forbys ved lov" [Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 20 (2)]

Brasil

I Brasil, i henhold til den brasilianske grunnloven av 1988, er rasisme og andre former for raserelaterte hatytringer "kriminalitet uten rett til løslatelse mot kausjon for den anklagede". I 2006 førte en fellesaksjon fra det føderale politiet og det argentinske politiet til at flere hatrelaterte nettsteder ble lagt ned. [“1988: Grunnloven gjorde rasisme til en forbrytelse uten rett til løslatelse mot kausjon", Folha de São Paulo, 15. april 2005.]

Canada

I Canada er oppfordring til folkemord eller fremme av hat mot enhver "identifiserbar gruppe" et straffbart lovbrudd etter straffeloven, med fengselsstraff på 2–14 år. En “identifiserbar gruppe" er definert som "hvilken som helst del av allmennheten delt inn etter farge, rase, religion, etnisk opprinnelse eller seksuell orientering". Det gjøres unntak for tilfeller av sanne uttalelser, offentlig debatt og religiøs doktrine. Prejudikatet for denne lovens konstitusjonalitet var R. v. Keegstra (1990). [“Advocating genocide", “Public incitement of hatred" og “Wilful promotion of hatred", R.S.C., 1985, c. C-46, sec. 318–319, Criminal Code of Canada]

Chile

Artikkel 31 i “Ley sobre Libertades de Opinión e Información y Ejercicio del Periodismo" (lov om ytringsfrihet og informasjon og utførelse av journalistikk) straffer med en høy bot alle som "gjennom enhver form for sosial kommunikasjon publiserer noe for å fremme hat eller fiendtlighet mot personer eller en gruppe av personer på grunn av deres rase, kjønn, religion eller nasjonalitet". Denne regelen har vært anvendt overfor uttrykk lagt ut på internett. Det er også en regel om skjerpende straff for forbrytelser når de er motivert av diskriminerende hat. [Alvaro Paúl Díaz, The Criminalization of Hate Speech in Chile in Light of Comparative Case Law (in Spanish), Rev. Chil. Derecho, 2011, vol. 38, n. 3, pp. 573–609.]

Europarådet

Europarådet har arbeidet intenst med dette problemet. Siden artikkel 10 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon ikke forbyr straffelover mot revisjonisme, som fornektelse eller bagatellisering av folkemord eller forbrytelser mot menneskeheten, som fortolket av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, gikk ministerkomiteen i Europarådet videre og anbefalte medlemslandenes regjeringer å bekjempe hatefulle ytringer, i sin innstilling R (97) 20. Europarådet opprettet også Den europeiske kommisjonen mot rasisme og intoleranse, som har produsert landrapporter og flere generelle politiske anbefalinger, for eksempel mot antisemittisme og intoleranse mot muslimer.

Kroatia

Den kroatiske grunnloven garanterer ytringsfrihet, men den kroatiske straffeloven forbyr og straffer enhver "som basert på forskjeller i rase, religion, språk, politisk eller annen tro, formue, fødsel, utdanning, sosial status eller andre egenskaper, kjønn, hudfarge, nasjonalitet eller etnisitet bryter grunnleggende menneskerettigheter og friheter som er anerkjent av det internasjonale samfunnet". [[Artikkel 174 i den kroatisk straffeloven, Wikisource]

Danmark

Danmark forbyr hatefulle ytringer, og definerer det som offentlig uttalelse der en gruppe trues, fornærmes eller ydmykes på grunn av rase, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, tro eller seksuell legning. [Den danske straffeloven, sektion 266 B.]

Finland

Det har vært betydelig debatt om definisjonen av "vihapuhe", hatytringer, på finsk. [“TV2:n Vihaillassa ei päästy yksimielisyyteen vihapuhe-käsitteestä" (på finsk). Helsing Sanomat. 20. September 2011. Retrieved 27. September 2011; og “Vihapuheen määritelmästä ei yksimielisyyttä" (på finsk). YLE Uutiset (YLE). 21 September 2011. Retrieved 27 September 2011.]

Hvis "hatytringer" tolkes som etnisk agitasjon, er det forbudt i Finland og definert i § 11 i straffeloven, War crimes and crimes against humanity, som publisering av data, en mening eller annen uttalelse som truer eller fornærmer en gruppe på grunnlag av rase, nasjonalitet, etnisitet, religion eller overbevisning, seksuell orientering, funksjonshemning, eller noe sammenlignbart grunnlag. Etnisk agitasjon straffes med bøter eller opptil 2 år i fengsel, eller 4 måneder til 4 år hvis den anses som grov. [Finsk straffelov Rikoslaki/Strafflagen Chapter 11, section 10 Ethnic agitation / Kiihottaminen kansanryhmää vastaan]

Frankrike

Frankrike forbyr ved straffeloven og ved presseloven offentlig og privat kommunikasjon som er ærekrenkende eller fornærmende, eller som oppfordrer til diskriminering, hat eller vold mot en person eller en gruppe av personer på grunn av opprinnelsessted, etnisitet eller mangelen på det, nasjonalitet, rase, spesifikk religion, kjønn, seksuell legning eller handikap. Loven forbyr erklæringer som rettferdiggjør eller benekter forbrytelser mot menneskeheten, for eksempel holocaust (Gayssot Act). [Loi 90–615 du 13 Juillet 1990]

Tyskland

I Tyskland er Volksverhetzung, oppvigleri eller oppfordring til hat, straffbart etter § 130 i Strafgesetzbuch, Tysklands straffelov, og kan føre til opptil fem års fengsel. § 130 gjør det til en forbrytelse offentlig å oppfordre til hat mot deler av befolkningen eller å kreve voldelige eller vilkårlig tiltak mot dem eller å fornærme, sverte eller vanære dem på en måte som krenker deres [konstitusjonelt beskyttede] menneskeverd. Derfor er det for eksempel ulovlig offentlig å kalle visse etniske grupper "mark" eller "snyltere". Volksverhetzung er straffbart i Tyskland, selv om den er begått i utlandet, og selv om den er begått av ikke- tyske borgere, hvis bare oppfordringen til hat skjer innenfor tysk territorium, for eksempel opprørske tanker og ideer uttrykt på tysk i skrift eller tale og gjort tilgjengelig i Tyskland. [German criminal code’s Principle of Ubiquity, Section 9 §1 Alt. 3 and 4 of the Strafgesetzbuch.]

Island

På Island er ikke loven mot hatefulle ytringer begrenset til å gjelde å vekke hat, som man kan se av § 233a i den islandske straffeloven, den inkluderer det å bare gi uttrykk for slikt hat offentlig:

Enhver som på en latterliggjørende, ærekrenkende, fornærmende, truende eller annen måte offentlig angriper en person eller en gruppe av personer på grunnlag av deres nasjonalitet, hudfarge, rase, religion eller seksuell legning, vil bli bøtelagt eller fengslet i opptil 2 år. (Ordet "angriper" refererer i denne sammenheng ikke til fysisk vold, men kun til uttrykk for hat.) [Icelandic Penal Code, Article 233a]

India

India forbyr enhver uttrykksmåte som noen kunne oppfatte som fornærmende mot hans eller hennes religion, eller som uansett grunn kan forstyrre offentlig ro. Ytringsfriheten er beskyttet av § 19 (1) i Indias grunnlov, men i henhold til § 19 (2) kan "rimelige restriksjoner" bli pålagt ytringsfriheten til beste for "Indias suverenitet og integritet, statens sikkerhet, vennskapelige forbindelser med fremmede stater, offentlig orden, anstendighet eller moral, eller i forbindelse med forakt for retten, injurier eller oppfordring til en straffbar handling". [Constitution of India]

Irland

I Irland er retten til fri tale garantert i Grunnloven (§ 40.6.1.i), men dette er bare en implisitt rett forutsatt at ytringsfrihet "ikke skal brukes til å undergrave den offentlige orden eller moral eller statens autoritet". [Bunreacht na hEireann Fundamental Rights]

Loven om forbud mot oppfordring til hat fra 1989 forbyr ord eller atferd som er "truende, fornærmende eller krenkende, og er ment eller, alle omstendigheter tatt i betraktning, sannsynligvis vil hisse opp til hat" mot "en gruppe personer i staten eller andre steder på grunn av deres rase, farge, nasjonalitet, religion, etnisk eller nasjonal opprinnelse, medlemskap i samfunnet eller seksuell legning". [Irish Statute Book Database]

Nederland

Den nederlandske straffeloven forbyr både krenkelse av en gruppe [§ 137c] og oppmuntring til hat, diskriminering eller vold [§ 137d]. Definisjonen av de lovbruddene som er beskrevet i straffeloven, er som følger:

Paragraf 137c: Den som offentlig, muntlig, skriftlig eller grafisk, med vilje uttrykker seg krenkende om en gruppe mennesker på grunn av deres rase, deres religion eller deres livssyn, deres heterofile eller homofile legning eller deres fysiske, psykiske eller mentale funksjonshemning, skal straffes med fengsel i inntil ett år eller en pengebot av tredje kategori. [Dutch Penal Code, Article 137c]

New Zealand

New Zealand forbyr hatefulle ytringer under Human Rights Act 1993. § 61 (Racial Disharmony) gjør det ulovlig å publisere eller distribuere “truende, fornærmende eller krenkende ... anliggender eller ord som er egnet til å reise fiendebilder av eller utsette for forakt enhver gruppe av personer ... på bakgrunn av farge, rase, etnisitet, nasjonalitet eller etnisk opprinnelse i den gruppen av personer". § 131, Racial Disharmony, fører opp lovbruddene under "rasistisk disharmoni" som medfører straffansvar. [New Zealand Human Rights Act 1993. Section 61]

Norge

Norge forbyr hatefulle ytringer, og definerer det som offentlige uttalelser som truer eller latterliggjør noen, egger til hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres hudfarge, etniske opprinnelse, homofile legning, religion eller livssyn. [Straffeloven, § 135a.]

Polen

Hatytringslover i Polen straffer dem som krenker følelsene til religiøse ved å forstyrre en religiøs seremoni eller skape offentlig bakvaskelse. De forbyr også offentlige uttrykk som fornærmer en person eller en gruppe på grunn av nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs tilhørighet eller mangelen på religiøs tilhørighet. [Venice Commission (2008): “Analysis of the Domestic Law Concerning Blasphemy, Religious Insult and Inciting Religious Hatred in Albania, Austria, Belgium, Denmark, France, Greece, Ireland, Netherlands, Poland, Romania, Turkey, United Kingdom on the Basis of Replies to a Questionnaire." Council of Europe. Retrieved 14 May 2010.]

Singapore

Singapore har innført en rekke lover som forbyr tale som forårsaker disharmoni blant ulike religiøse grupper. The Maintenance of Religious Harmony Act er et eksempel på en slik lovgivning. Straffeloven kriminaliserer bevisst oppmuntring til fiendskap, hat eller uvilje mellom ulike etniske og religiøse grupper på grunnlag av rase eller religion. Den gjør det også straffbart å med overlegg såre enhver persons religiøse eller rasemessige følelser. [Maintenance of Religious Harmony Act]

Sør-Afrika

I Sør-Afrika er hatytringer [i likhet med oppfordring til vold og propaganda for krig] uttrykkelig unntatt fra ytringsfrihetens vern i Grunnloven. The Promotion of Equality and Prevention of Unfair Discrimination Act, 2000, inneholder følgende klausul:

Ingen personer kan publisere, utbre, forsvare eller kommunisere ord basert på ett eller flere av de forbudte grunnlag, mot enhver person, som med rimelighet kan bli utlagt som å tilkjennegi en klar intensjon om å:

  1. være krenkende
  2. være skadelig eller oppfordre til skade
  3. fremme eller utbre hat [Promotion of Equality and Prevention of Unfair Discrimination Act, 2000, s. 10(1).]

De “forbudte grunnlag" inkluderer rase, kjønn, sex, graviditet, ekteskapelig status, etnisk eller sosial opprinnelse, hudfarge, seksuell legning, alder, funksjonshemning, religion, samvittighet, tro, kultur, språk og fødsel.

Lovbruddet crimen injuria [ulovlig, med vilje og alvorlig svekke en annens verdighet] kan også brukes for å straffeforfølge hatytringer. [Clark, DM (2003), South African Law Reform Commission Issue Paper 22 Project 130: Stalking, South African Law Commission; & Hanti, Otto (9 August 2006), Man fined after racial slur to top judge, IOL. Retrieved 10 July 2007.]

I 2011 forbød en sørafrikansk domstol “Dubulu iBhunu [Shoot the Boer]", en nedsettende sang som fornedrer afrikanere, på grunnlag av at den brøt en sørafrikansk lov som forbyr tale som viser en klar intensjon om å være sårende, for å anspore til skade, eller for å fremme hat. [Benesch, Susan. “Words as Weapons", World Policy Journal (Spring 2012). Retrieved 31 May 2012.]

Sverige

Sverige forbyr hatefulle ytringer, og definerer det som offentlige uttalelser som truer eller uttrykker respektløshet for en etnisk gruppe eller lignende gruppe vedrørende deres rase, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, tro eller seksuell legning. [Den svenske straffeloven, Brottsbalken, 16 kapittel, punkt 8.]

Loven forbyr ikke en relevant og ansvarlig debatt (en saklig och vederhäftig diskussion), og heller ikke uttalelser i en helt privat sfære. [Proposition 2001/02: 59, Hets mot folkgrupper, mm, kapittel 5.]

Det er konstitusjonelle begrensninger knyttet til hvilke handlinger som er kriminalisert, samt grenser fastsatt av Den europeiske menneskerettskonvensjonen. [Dom i Sveriges Høyesterett i Åke Green saken]

Sveits

I Sveits blir offentlig diskriminering eller fremkalling av hat mot personer eller grupper av mennesker på grunn av deres rase eller etnisitet straffet med fengsel i inntil 3 år. I 1934 kriminaliserte myndighetene i delstaten Basel-Stadt anti-jødiske hatefulle ytringer, for eksempel anklagen om rituelle mord, hovedsakelig som en reaksjon mot en pro-nazistisk antisemittisk gruppe og avis, Volksbund. [“Basel verbiete jede Diffamierung von Juden und Judentum" (in German). Vienna: Die Stimme – Jüdische Zeitung. 14 December 1934. Retrieved 12 November 2009.]

Det fremgår tydelig av disse lovene og tradisjonene at ytringsfriheten er en grunnleggende rettighet, men det er en relativ frihet som andre friheter. Det er hundrevis av bøker og avisartikler som har blitt publisert for å kritisere islam og de grunnleggende prinsippene for troen, allikevel motsetter muslimene seg aldri å debattere vitenskapelig siden de er fullstendig klar over at dette er en del av en pågående debatt om islam og innenfor prinsippene i "ytringsfriheten". Det har vært utallige avisartikler som gir helt feil fremstilling av islam, hyppig publisering av klare løgner og overdrevne historier om islam og dens lov, men muslimer er tolerante og innser at dette er uløselig knyttet til det å leve i samfunn som hevder at dette er en del av deres liberale demokratier.

Men når denne retten til ytringsfrihet blir misbrukt, og de mest hellige elementer i islam blir forsettlig fornærmet, da vil det definitivt skape stor uro blant muslimer rundt om i verden. Krig mot terrorisme har blitt lansert verden over. Påvirkningene og ansporingene som fremmer terrorisme, må utslettes og må aldri få heve hodet igjen, for å fyre opp under terrorisme er konspirasjon mot fred. Det er verdt strenge tiltak for menneskehetens beste.

Mr President/Statsminister,

Du har arbeidet umåtelig hardt med å sikre prosessen for fred og harmoni i verden og kjempet mot terrorismekreftene. Denne uverdige filmen har ikke bare såret følelsene til 1,5 milliarder muslimer, men også til milliarder av fredselskende mennesker som tilhører forskjellige religioner og kulturer, og som fullt ut støtter krigen mot ekstremisme rundt om i verden. Denne filmen styrker bare posisjonen til terrorister, skader moralen til dem som kjemper mot terrorisme, skaper uro i den muslimske verden, og medfører vanskeligheter for fredskreftene. En slik handling er dypt krenkende og vil øke splid og hat. En håndfull individer, det spiller ingen rolle om de er knyttet til moskeer eller kirker, kan ikke gis rett til å respektløst sette på spill fredelig sameksistens, og deres såkalte synspunkter må ikke settes over global fred. Hvis vi ikke stopper disse hendelsene i vår tid, vil det etterlate en fryktelig arv i generasjoner framover. Enkeltpersoner eller grupper bør aldri tillates å leke med verdensfreden. Derfor blir det vårt ansvar å utøve lovgivende kontroll på et internasjonalt nivå – i FN.

Jeg har tiltro til at du vil utvise eksepsjonelt lederskap i denne kompliserte situasjonen og arbeide for å oppnå global fred, inter-religiøs harmoni og seier over terrorister uansett hvor de er, og at du vil komme opp med effektive tiltak for å tøyle tendensene til å såre religiøse følelser som provoserer frem skadelige reaksjoner. Jeg har også tiltro til at du tappert vil utvise hjertelag overfor verdens muslimer for å komme frem til en høyst tiltrengt gjenoppretting av fred.

Med vennlig hilsen,

Muhammad Tahir-ul-Qadri

(September 29, 2012)

Comments

Search

Download Print Material: International Mawlid-un-Nabi Conference 2016
Itikaf City Live on Minhaj TV
Admissions Minhaj College for Women
Dr Tahir-ul-Qadri's books App Islamic Library by MQI
Presentation MQI websites
Advertise Here
Top